“Hardt og langt – fra sofagris til Ironman”. Jeg var ikke sein om å skaffe meg denne boka med det samme den kom ut – i forrige måned (januar 2012). 40-åringen Fred Arthur Asdal har skrevet ei artig bok, som bør kunne stimulere til enda større interesse for triatlon i Norge. Mange flotte bilder har den også – og mange artige spissformuleringer!
Jeg tillater meg å gjengi noen sitater fra den 165 sider tjukke og på alle måter fargerike boka:

* Jeg er hektet på hard og lang trening. Jeg er en treningsnarkoman endorfinjunkie. Treninga  er min flukt i hverdagen. Adrenalinet renser tankene.

* Meg som idrettsutøver ville vært vanskelig å forestille seg for noen år siden. Nå skjer det utenkelige. Jeg takker nei til det siste glasset med vin hvis jeg skal trene nesten morgen. Og det skal jeg. Alltid. Jeg trener. Hver dag. Jeg har fire unger som vokser opp i et hjem hvor kramper og laktat er like selvfølgelig som strøm i stikkontakten.

* Over hele verden er det vekst innen utholdenhets- og langdistanseidretter. Og de fleste rekruttene er menn i sin beste alder. Under Ironman i Klagenfurt i Østerrike var gjennomsnittsalderen 39,3 år. I England har triatlon blitt den raskest voksende idretten blant menn over førti. Vi er MAMIL-ene – middelaldrende menn i lycra. Kall det gjerne midtlivskrise. Navnet skjemmer ingen. Vi har ikke hestehale, kabriolet eller en 25-årig blondine. Du finner oss ikke på en seilbåt eller en golfbane. Vi er marinert i cera og melkesyre, og vår elskerinne er en altfor dyr sykkel…

* Det er mange veier til toppen av Olympen. Mangelen på fasit er kjempefascinerende. Utålelige er de skråsikre, men de tar feil. Det finnes ikke én vei til målet. Det finnes ikke én oppskrift. (underforstått: det er mange måter å nå målet på) - Dersom du er proff, trener du kanskje 20-30 timer i uka, og er du mosjonist, kanskje 8-10 timer. Det er en ekstrem forskjell, men vi er alle med på den samme konkurransen. Det er fascinerende.

* Jeg finner lykken gjennom lidelsen. Etter å ha slåss mot kulda, klokka og melkesyra fylles jeg med et voldsomt behag, en salig glede. Jeg liker rett og slett å være ruset på endorfiner og dopamin. Og klarer jeg ikke å legge til rette for fem-ti treningstimer i løpet av ei uke, vel, da har jeg et stort organisatorisk problem. Men samtidig veit jeg at det ikke er derfor jeg trener. Strengt tatt. For når vi skjærer det ned til beinet, så handler det bare om én ting: Jeg vil jo bare se bra ut naken.

Du trenger ikke være triatlet for å ha utbytte av denne boka. Asdal gir mange gode tips både til svømmere, syklister og løpere. Han skriver rapporter fra mange løp han har vært med i, og han bringer intervjuer med andre triatleter.

Før jeg sjøl prøvde meg på Norseman X-tremtriatlon i 2005, hørte jeg av alle forståsegpåere at du nærmest er nødt til å kunne svømme krål for å delta i et så langt triatlon. Men jeg gjennomførte uten problemer med min brystteknikk, og erfarte at jeg slett ikke var aleine om det. Denne boka ville vært et funn for meg den gangen, for Asdal hevder nemlig: “Er du dårlig til å kråle, baserer du deg på bryst. Det taper du noen minutter på, men det er overraskende lite. Flere svømmer bryst  hele distansen.”
Akkurat det samme har jeg erfart, altså. Det er bare de aller beste som er gode i alle tre disiplinene, åkke som! Jeg merka meg ellers dette visdomsordet: “Vær varsom når det gjelder åpningshastigheten. I lange løp gjelder det samme som for sex: Ikke tøm deg for tidlig!”

Jeg likte også godt litteraturlista bak i boka. Der er 17 utenlandske og 8 norske bøker lista opp. Blant de norske har han tatt med sitatboka mi: “Når mil blir til smil”!